Blank
 
Venstre felt
Numedalsbanevisa
20. januar 2004

En jernbane med respekt for seg selv har selvsagt ei egen vise. Det er skrevet flere om Numedalsbanen, og vi vil forsøke å samle dette stoffet på våre nettsider.

Fra Tom Steinar Lynås har vi fått tilsendt ei vise om Numedalsbanen. Visa er skrevet av Ferdinand Iversen. Visa skal være dikta like etter banens åpning i november 1927.  Hele teksten på visa finner du ved å trykke på "les hele saken"...

 

En vise jeg vil sjunge om rallarlivet her
og hvordan det sig artet for alle og enhver:
Den er om banen som er lagt
fra Kongsberg by til Nores trakt,
hvis åpning nyss man feiret med jubel og med prakt.

Det var på høye tider den banen ferdig blev;
ti det er lenge siden man den på kart et skrev.
Det var jo alltid nok av dem
som satte hestehoven frem
når kravet kom om banen ifra de tusen hjem.

Men først da kraftanlegget i Nore kom i gang,
da fikk den gamle visen en ny og liflig klang;
fra stortingssalens høye kor
en dag man hørte disse ord
at banen skulde bygges med bredt og mektig spor.

Blandt tingets strenge gubber kom mangt et vredesord,
man burde banen sløyfe, da gjelden for var stor.
Undfangelsen blev derfor slem
og fødselen blev en av dem
der høres lange veier, når fostret kommer frem.

I banedireksjonen det blev et svare strev;
man plukket ut av staben sa mangen listig rev.
Her gjaldt det om å peke ut
den rette sjef, den rette klut
som kunde sette pris når akkorden sattes ut.

Man gikk i gang med brakker, man hamret dagen lang
og gjennom hele dalen kom vandringen i gang.
Her reiste ofte hele gjeng,
fra gammel bus til livat dreng.
som tok apostelskyssen henover mark og eng.

Hit strømmet folk i masser fra sine kjære hjem,
for hit til denne banen de alle vilde frem .
man hørte sprog fra syd og nord,
fra Sørlandskystens blomsterflor
med sine fagre lunder til Lapplands frosne jord.

 Å samle mynt i plyskan var mangens tanke her;
men hele reisens skjebne var møye og besvær:
så mangt et lag man møtte, som
fra banen måtte vende om
og reise samme veien tilbake som de kom.

Her gikk i frost og filler så mangen fattig trell
og slet sin kropp og krefter, men svalt allikevel;
han levde i en koja gjemt,
en eremitt, av verden glemt,
mens livets glade harpe lå rusten og forstemt.

Som Norges tause skoger i nattens hvite slør
vi knoget stilt i sjakten - som gammel vane gjør;
her kunde ofte uker gå
med skjemt og skoj i fjellets vrå
for begerklangen hørtes og vi lot rullan gå.

Å sjakte berg og bakker, det tar jo på ens rygg,
men kvelden vinker alltid så vennlig og så trygg.
Og er man først i køyen gått
da roer man seg lunt og godt
og sove kan langt bedre enn kongen på sitt slott.

Det hendte jo iblandt at man tjente ganske godt;
vi fylte tomme glasser og festet «litet smått» ;
da fant vi titt en ukes trøst,
vi lyttet til en kjærlig røst
som lød i nattens timer fra lille vennens bryst.

Hit kom fra fjerne steder uti vårt skjønne land
så mangen vakker terne der søkte seg en mann.
Her ungdoms ros' i blommer stod,
hvorunder titt man ane lot
så mangt et elskovs hjerte med hett og fyrig blod.

Ja, nu er banen ferdig, og toget ruller frem,
og mangen fager pike har fått sitt lille hjem;
men mangt et minne har hun gjemt
hvis sødme aldri bliver glemt,
men varmer hennes hjerte, når livets vår er endt.


 

 


 

 

 

 
 Numedalsbanen AS  Numedalsbanens Venner  Dresinutleie
 Postboks 47  Postboks 36  Veggli Vertshus
 3630 Rødberg  36 28 Veggli  Tlf.: 32 74 79 00
     post@veggli-vertshus.no