Arbeidet førte til at linjen ble detaljutstukket og overslag avgitt i 1891. Anlegget av Voss-Taugevannsbanen vakte håb om en Numedalslinje som Bergensbanens østlige del. I 1898 valgtes dog Hallingdallinjen. Etter dette arbeidet numedølene for en tertiærbane Kongsberg-Noresund; men heller ikke dette krav ble hørt før i 1918, etter at anlegget ved Norefallene var besluttet. Da ble banen bevilget som nødvendig av hensyn til utbyggingen av Norefallene. Men selv etter arbeidets begynnelse i 1920 ble det gjort forsøk på å få Stortingets beslutning omgjort og banen erstattet med en landevei for biltransport. Forsøket lyktes dog ikke, og banen ble endelig fullført og åpnet nov. 1927. (S. A.Lund i Tekn. Ugeblad 1927, 18. nov.)

 Av ei vise om Norefallene (Imellem høie fjelle), også den diktet av Ferdinand Iversen ca. 1921/22, siteres her noen vers som også belyser banens forhistorie :

Imellem høie fjelle i ødemarkens hjem,
i Nores ville trakter et anlegg drives frem.
Her drønner det i fjellet for hver salutt som går,
mens bormaskinens hammer i fjellets mørke slår.

Her norske staten bygger en koloss utav sten,
de hvite kull skal flamme i glans hos hver og en.
De mange vann skal samles i Tunhovdvannets sluk,
og gjennem stortunnelen til kraftstasjonens buk.

Et smertens barn man føder omtrent i alle hjem,
således og med banen som herop snor seg frem.
Undfangelsen var brysom og fødselen var slem,
så det var kun med møie at fosteret kom frem.

Hver motstand er nu over, hver smerte er nu glemt,
i numedølens hjerte er gledens harpe stemt.
Han ser alt for sitt øie maskinen rulle hen
og sitter selv i toget og hviler sine ben.

Jeg også numedølen til lykke ønske vil
med dalens nye bane og hvad der hører til.
Kun vil jeg som bemerkning anføre hvad jeg tror,
at årene blir mange før toget frem sig snor. (56)

 v.5: Smlgn. nr. 23 :9. v. 8: Plyskan = pungen.

v. 10: «Rullan går» blir sunget i mange variasjoner. En finnes i J. A. Goth, Rallare, s. 88.