Blank
 
Venstre felt
Teknisk Ukeblad 18. November 1927
29. juni 2004
Teknisk Ukeblad 18.nov 1927Teknisk Ukeblad viet hele sitt nummer den 18.november 1927 til Numedalsbanen, dagen før banen ble offisielt åpnet av Kong Haakon. Under "Les hele saken" har vi gjengitt hovedartikkelen fra dette nummeret.
Les hele saken
Numedalsbanevisa
20. januar 2004

En jernbane med respekt for seg selv har selvsagt ei egen vise. Det er skrevet flere om Numedalsbanen, og vi vil forsøke å samle dette stoffet på våre nettsider.

Fra Tom Steinar Lynås har vi fått tilsendt ei vise om Numedalsbanen. Visa er skrevet av Ferdinand Iversen. Visa skal være dikta like etter banens åpning i november 1927.  Hele teksten på visa finner du ved å trykke på "les hele saken"...

 

Les hele saken
Bakgrunnen for Numedalsbanevisa
20. januar 2004

Nr.43. Rallarvisa om Numedalsbanen. Av Ferdinand Iversen. Sunget av Peder Framnes. Mel. som nr. 23. Tr. i Arb.mag. 3 (1930) nr. 35. Visa sies å være diktet like etter banens åpning nov. 1927.

Drammen-Kongsbergbanens åpning i 1871, som hadde gitt støtet til arbeidet for en Sørlandsbane, hadde også til følge at man begynte å arbeide for en bane fra Kongsberg opp gjennom Numedal.

Arbeidet førte til at linjen ble detaljutstukket og overslag avgitt i 1891. Anlegget av Voss-Taugevannsbanen vakte håb om en Numedalslinje som Bergensbanens østlige del. I 1898 valgtes dog Hallingdallinjen. Etter dette arbeidet numedølene for en tertiærbane Kongsberg-Noresund; men heller ikke dette krav ble hørt før i 1918, etter at anlegget ved Norefallene var besluttet. Da ble banen bevilget som nødvendig av hensyn til utbyggingen av Norefallene. Men selv etter arbeidets begynnelse i 1920 ble det gjort forsøk på å få Stortingets beslutning omgjort og banen erstattet med en landevei for biltransport. Forsøket lyktes dog ikke, og banen ble endelig fullført og åpnet nov. 1927. (S. A.Lund i Tekn. Ugeblad 1927, 18. nov.)

 Av ei vise om Norefallene (Imellem høie fjelle), også den diktet av Ferdinand Iversen ca. 1921/22, siteres her noen vers som også belyser banens forhistorie :

Imellem høie fjelle i ødemarkens hjem,
i Nores ville trakter et anlegg drives frem.
Her drønner det i fjellet for hver salutt som går,
mens bormaskinens hammer i fjellets mørke slår.

Her norske staten bygger en koloss utav sten,
de hvite kull skal flamme i glans hos hver og en.
De mange vann skal samles i Tunhovdvannets sluk,
og gjennem stortunnelen til kraftstasjonens buk.

Et smertens barn man føder omtrent i alle hjem,
således og med banen som herop snor seg frem.
Undfangelsen var brysom og fødselen var slem,
så det var kun med møie at fosteret kom frem.

Hver motstand er nu over, hver smerte er nu glemt,
i numedølens hjerte er gledens harpe stemt.
Han ser alt for sitt øie maskinen rulle hen
og sitter selv i toget og hviler sine ben.

Jeg også numedølen til lykke ønske vil
med dalens nye bane og hvad der hører til.
Kun vil jeg som bemerkning anføre hvad jeg tror,
at årene blir mange før toget frem sig snor. (56)

 v.5: Smlgn. nr. 23 :9. v. 8: Plyskan = pungen.

v. 10: «Rullan går» blir sunget i mange variasjoner. En finnes i J. A. Goth, Rallare, s. 88.

 

 
Artikkelarkiv
 
 Numedalsbanen AS  Numedalsbanens Venner  Dresinutleie
 Postboks 47  Postboks 36  Veggli Vertshus
 3630 Rødberg  36 28 Veggli  Tlf.: 32 74 79 00
     post@veggli-vertshus.no